Systemfeil i byggebransjen

Advokat Hanne Heum Karlsen, advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Bruk av prefabrikerte elementer i byggeprosjekter er rimeligere og medfører kortere byggetid enn plassbygde elementer. Produksjonen er ment å skje i serie på fabrikk, og modulene fraktes deretter til byggeplass hvor det blir heist inn i bygget. Dersom det foreligger feil og mangler ved det leverte produktet og dette oppdages når modulene allerede er implementert i bygget, kan det medføre store utbedringskostnader. Nedenfor ser vi nærmere på når det foreligger systemfeil og hva det er viktig å tenke på ved reklamasjon og utbedring.

Når foreligger det systemfeil?

Som oftest vil byggefeil skyldes tegne- og/eller beregningsfeil, feil utførelse eller materialfeil. Serie- eller systemfeil er en betegnelse som tradisjonelt har vært knyttet til produksjonsfeil ved produkter, og er ikke så mye omtalt i byggebransjen. I forbindelse med økt bruk av prefabrikerte elementer i bygg, er også systemfeil ved modulene blitt en årsak til byggeskader. Systemfeil er i rettspraksis definert som bl.a.:

• bygningsmessige mangler i den enkelte seksjon, jf RG-2008-973
• det sentrale er at det er en mangel som er gjennomgående, jf LB-2013-51029

Med basis i overnevnte prøver jeg meg på en egen definisjon: “negativt avvik fra det avtalte som skyldes svikt i kvalitetssikringssystem, prosjektering, produksjon e.l. og som gir seg utslag i gjennomgående likeartede mangler ved leveransene”.

Det er imidlertid ofte vanskelig å konstatere om det foreligger en systemfeil eller om det er tale om enkeltstående feil og mangler ved deler av de prefabrikerte modulene. Selv om modulene er serieprodusert er hver enkelt operasjon ofte utført av personer og det er derved rom for menneskelig svikt i produksjonsprosessen.

Reklamasjon

Den som påberoper seg mangel må varsle avtaleparten (reklamere) innen rimelig tid (forbrukerentreprise) og uten ugrunnet opphold (entrepriser) etter mangelen ble oppdaget eller burde vært oppdaget for å ha kravet i behold. Varsles det for sent, er kravet tapt. I forbindelse med systemfeil blir spørsmålet når systemfeilen burde vært oppdaget? Med andre ord – når er omfanget av enkeltstående og likeartede mangler så vidt stort at det er nærliggende å anse dette som en systemfeil? Hva kreves av dokumentasjon – er det tilstrekkelig at mangelen dokumenteres for en prosentandel av leilighetene, i så fall hvor mange prosent? Hva utgjør et representativt utvalg? Den beste anbefalingen er å reklamere fortløpende og så snart som mulig for ikke å tape sin posisjon.

Omfanget av utbedringsplikten

Der utbygger/entreprenør har bestilt prefabrikerte bad- eller kjøkkenmoduler, og det blir påvist mangler ved enkelte av disse, blir spørsmålet hvem som er ansvarlig for å gjøre ytterligere undersøkelser for å dokumentere eventuell systemfeil – utbygger, entreprenør eller leverandør? Der leverandør tar på seg ansvar for å rette opp påviste mangler, vil mye tale for at kravshaver er nærmest til å kontrollere et representativt utvalg andre moduler for tilsvarende skader.

Der utbygger/entreprenør påberoper seg gjennomgående mangler, men kun for et mindre utvalg av leilighetene, vil leverandørens utbedringsrett- og plikt gjelde for disse, men sannsynligvis ikke for utbedring av samtlige leverte moduler til prosjektet. I et slikt tilfelle kan det argumenteres for at leverandør ikke mister sin utbedringsrett der han tilbyr å rette de dokumenterte mangelstilfellene. Hvor grensen går for når enkeltstående mangler er å regne som systemfeil er imidlertid vanskelig å trekke. Med de konsekvenser manglende retting kan medføre i prisavslag og erstatning for leverandør, kan det anbefales å være på tilbudssiden. Det betinger at leverandøren har økonomisk bæreevne til å gjennomføre en omfattende utbedringsprosess i tillegg til å ta risikoen ved en etterfølgende rettslig prosess for å forfølge erstatningskrav for de rettingsarbeider de mener ikke var berettigede. Et godt råd som leverandør av prefabrikerte elementer er å sikre seg gjennom en ansvarsbegrensningsklausul i avtalen.

Artikkelen er publisert i Byggeindustrien nr. 8/2019, 3. mai 2019