Utilbørlig utnyttelse av en dominerende stilling, kan bl.a. være å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen.

Saken dreide seg i korthet om et interkommunalt selskap («Sorpa») på Island som var tillagt ansvar for avfallshåndteringsoppgaver, bl.a. tillatelse til mottak og deponi. Den islandske avfallshåndteringsloven fastsatte at slike mottak og deponier ikke kunne drives uten tillatelse, men tillatelse kunne gis til både private og offentlige aktører. Som vederlag for tjenesten skulle Sorpa etter loven kreve gebyr for sine deponitjenester, mens det var adgang til å ta gebyr for mottak.

KONKURRENTEN VAR KUNDE

Gebyrene skulle ikke overstige påløpte kostnader (selvkost). Sorpas kommunale eiere hadde rett til å motta utbytte, men det var avtalt at i stedet for utbytte kunne Sorpa velge å gi sine eiere rabatt på gebyr som er satt for mottak og deponering av avfall. Dette valgte Sorpa å gjøre. Det var kun en konkurrerende aktør på markedet, Gámaþjónustan, og Sorpa hadde ca. 70% markedsandel, og dominerende stilling på marked for avfallsdeponering i samme geografiske område. Den konkurrerende avfallsaktøren drev ikke eget deponi, og var derfor kunde hos Sorpa.

Konkurransetilsynet på Island undersøkte saken, og fant at Sorpa hadde overtrådt den islandske konkurranseloven om misbruk av dominerende stilling, ved å gi sine eiere høyere rabatt enn de øvrige kunder. Saken ble brakt inn for Reykjavík tingrett, og senere Islands Høyesterett, som valgte å forelegge saken for EFTA-domstolen.

OFFENTLIGE AKTØR ER FORETAK

EFTA-domstolen tok først stilling til foretaksbegrepet og fant at en offentlig aktør utgjør et foretak etter EØS-avtalen artikkel 54 når det ikke utøver offentlig myndighet, men tilbyr varer eller tjenester på et marked. Deretter slo EFTA-domstolen fast at avfallshåndtering kan anses å være en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, etter EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2, som innebærer at et foretak kan unntas fra konkurransereglenes anvendelsesområde dersom de er tillagt oppgaven å utføre en slik tjeneste, dersom konkurransereglene hindrer utførelsen av denne oppgaven.

PRISET FOR HØYT

EFTA-domstolen slo fast at for at en handelspartner skal anses å være stilt ugunstigere i konkurransen, må denne handelspartner ha blitt stilt ugunstigere sammenlignet med deres konkurrenter. Domstolen fremhevet at Sorpa ga sine eiere en større rabatt enn den ga sine kunder, men det var opp til de nasjonale domstoler om de kommunale eierne opptrådte i konkurranse med Gámaþjónustan. Domstolen påpekte at Gámaþjónustan ikke syntes å konkurrere med Sorpas eiere i et marked oppstrøms eller nedstrøms fra avfallsmottaksmarkedet i hovedstaden. Gámaþjónustan syntes snarere ut til å konkurrere med Sorpa selv.

EFTA-domstolen slo også fast at selv om ikke rabatten var å anse som misbruk av markedsmakt, kan Sorpa likevel ha overtrådt artikkel 54, bl.a. i form av rovprising, siden den islandske avfallshåndteringsloven bestemmer at gebyret Sorpa kan kreve, ikke kan overstige påløpte kostnader. Det kunne også være at rabatten innebar en form for koblingshandel eller marginskvis i forbindelse med en anbudskonkurranse fra en av eierkommunene, men dette gikk ikke domstolen nærmere inn på, da dette er opp til nasjonale domstoler å avgjøre.

NYTTIG PÅMINNELSE

Også norske avfallsselskaper som driver økonomisk aktivitet i et marked, for eksempel mottar avfall fra næringslivet til deponi og samtidig driver monopoloppgaver, er underlagt reglene om misbruk av markedsmakt i konkurranseloven §11, og den identiske EØS-avtalen artikkel 54.

Dommen er en påminnelse om viktigheten av at offentlige avfallsselskaper med monopol, opptrer nøytralt i behandlingen av ulike aktører som konkurrerer på samme marked, og er oppmerksom på konkurranselovens adferdsregler. Særlig aktuelt er det dersom det kommunale avfallsselskapet yter tjenester til et søsterselskap eller datterselskap som konkurrerer med andre private aktører.

Artikkelen stod på trykk i Kretsløpet nr. 5 2016